Prestegjeldet

Fra 1589

I 1589 hadde Rødøy prestegjeld 3 kirker og 1 korshus betjent av 2 prester. Rødøy hovedkirke og Meløy anneks skulle betjenes av den ene, og Lurøy kirke og Træna korshus av den andre.

Lurøy og Træna ble utskilt som eget prestegjeld ved reskript 13.3.1767, men man fant ordningen uhensiktsmessig, så prestegjeldene ble slått sammen ved reskript 1.6.1774, samtidig som det ble opprettet et residerende kapellani i Rødøy prestegjeld.

Lurøy og Træna ble igjen fradelt som eget prestegjeld ved kgl.res. 14.12.1822, samtidig som det residerende kapellaniet ble nedlagt.

Ved kgl.res. 29.4.1833 ble gården Solvær overført fra Rødøy til Træna sokn i Lurøy prestegjeld.

Ved kgl.res. 3.5.1884 ble det tillatt å oppføre ny hovedkirke i Rødøy på prestegårdens grunn ("Flaten"), og det skulle anlegges gravplass der.

Ved kgl.res. 27.9.1902 ble Meløy sokn utskilt som eget prestegjeld fra 1.1.1903.

Ved kgl.res. 31.12.1910 ble det tillatt å bygge et kapell i Sørfjorden for sørdelen av Rødøy prestegjeld. Der skulle det holdes 10 gudstjenester årlig.

Ved kgl.res. 22.11. 1911 ble det pålagt soknepresten å møte en gang årlig på hjelpekirkegården i Tjongsfjorden for å forrette jordfesting.

Tjongsfjord kapell ble tatt i bruk i 1962. (Kilde:
Riksarkivet
).
 

1927 Meløy prestegjeld

© RLA. NA. (899).

Meløy sognekall kunde den 27. oktober feire sitt 25-års jubileum som et sognekald, idet bygden ved kgl. res. av 27. okt. 1902 blev utskilt fra Rødøy som eget sognekald.